hits

Biotta faste detox-kur

Vegetarmat siden juli, avsluttet med kjøttfulle desember. Hvorfor? Jeg elsker julemat og lange påleggsrike bruncher med familie og venner. 

 

Så, etter julens søte kløe er det nå januars sure svie. Tetox-kur! 

 

Jeg gikk for 7 dager faste med Biotta wellness week. Koster i underkant av 700kr på en helsekostforretning og inneholder 11 x0,5liter økologisk juice, urte-te og linfrø. Samt plan for gjennomføring, på tysk og norsk. Resultatet - forunderlig dyp nattesøvn, renere hud, en size ned i klær, overskudd av hud på flaue plasser og svingende humør. Sult følte jeg dag 1, 4 og 6. Ganske krevende sult, krever psyke dette. 

 

 

Jeg anbefaler kuren til friske folk. Når sulten gnager er et glass lunka vann super medisin. Lindrer lindrer...

 

Nå er jeg ferdig og er på vei til butikken. Går for vegetar igjen, men demper inntaket av kalorier. Det er lett å velge den lette veien innen vegetar og dyrke magemål... Det er så innmari mye god mat! 

 

Dagens diett: hvitløk/sopp-burger med avokadosalat 💃💃💃

 

God januar!

 

(på bildet, siste slurk)

Cottage cheese alltid tilgjengelig

Proteiner er viktige byggesteiner for en kropp i bevegelse. Jeg har flere kilder, men en av dem jeg alltid har tilgang på er denne. Lett Cottage cheese, 13 % proteiner! Blandet med 4%protein i yoghurt naturell og en dæsj Nora blåbær 80% uten tilsatt sukker, er det et godt måltid på morgenen. En fin porsjon føde før en joggetur, f.eks 😋

PS. T-skje i bollen 👍ca 2,5dl og 50/50 Cottage cheese/yoghurt.

Salaten ble til lasagne i dag

Vi hadde ambisjoner om en frisk avocado-salat i dag..inntil vi fant en ny serie på Netflix fra ville vesten. Når hjertet kaller 😊da kaller rask vegetarmiddag også. Alt som vanlig, kun byttet ut kjøtt med meatish💃 skulle gjerne hatt avocado som sidedish 😯

Koselig med mormor på besøk ❤ ho likte maten veldig godt.

Vil du ha kål på skiva?

Vi har kjøpt båt i sommer. I dag dro vi på tur rundt Hankø. Som seg hør og bør, spiste vi før vi kastet loss. Ketil tok på seg handlinga til brødmåltidet. Vi var nok folk rundt bordet til at han måtte tenke litt. Rekesalat, kjøttpølse...Liv? Åh nei! Veggis.

Jeg får en svett telefon, om det lar seg gjøre. Han lurer på hva han skal kjøpe til meg som ikke kan spise noe normalt. Han lurer på om jeg vil ha kål!

Igjen må jeg forklare. Jeg spiser alt, bare ikke kjøtt. På brødskiva i dag. Ost og tomat 👍⚓⚓⚓⚓

Vegetarianer

Jeg bestemte meg i sommer. Vekk med lavkarbo, inn med plantematen. Hvorfor? Jeg var lei feit mat og kjøtt, men viktigst av alt: What The health på Netflix. Joda, jeg vet at dokumentaren er pro vegan og anti-fastfoodindustri/farmasi. Men allikavel. Se dokumentaren og tenk selv. Kjøtt og animalske produkter generelt, skaper trøbbel i tarmen. Er tarmen dårlig, så er opptaket av energi i ubalanse. Er kroppen i ubalanse, blir vi syke. Leser man i tillegg boka "sjarmen med tarmen", så begynner et og annet å demre. Hva om vi fjerner dårlig mat og innfører kun planter? Hva vil skje med meg da?

Som tenkt, så gjort medio juli. Jeg ga meg selv to uker. Vegetarmat, ikke kjøtt. Melk i kaffen og noe meieriprodukter Ok.

Etter kun få dager kommer forandringen. Og jeg nyter det. Mer overskudd, bedre søvn. Mer energi og utholdenhet i trening. Smerter i ledd - er vekk! Og... mye god mat. Må passe på inntaket 😳

Mine anbefalinger gis på det varmeste.

Dagens rett:

Fullkornspasta med plantebasert kjøtterstatning i bolognesesaus 😋

Frokost Low carb high fat

Dette er godt. Forvellet til laksen i går, stekt i meierismør i dag. Fettkaffe kl 0740, dette nå. Kylling seinere i dag.

Fettkaffe

I dag har jeg plukket opp fettkaffen igjen. Ei tskje økologisk cocosolje rørt i varm kaffe, et rått egg rørt inn i en dl fløte silt opp i kaffen. Mettende. Kyllinglår og litt keso m funlight til middag. Kaffe og tyggis. Tredje dag. Funker. Ketostix i morgen.

Lavkarbo krysser over til hflc

Dagens middag, stekt avocado surret inn i bacon på en seng av ostegratinerte egg og spinat + fem sukkererter. Deilig og mettende i timer 😘

Ingen frokost og lunsj, bare litt kaffe.

Og en dæsj tyrkisk yoghurt/keso/lavkarbosyltetøy som dessert.

Lavkarbo-Liv

Ny runde med matfokus. Jeg ga meg selv ti uker på høy-fett-lav-karbo i høst. Målet var omtrent 10 kilo ned. Jeg klarte vel ca 9 kg etter uker med prøving og feiling. Vekta var ikke det viktigste, det var garderoben. Etter å ha født et levende og sprellende menneske i september 2015, passet ikke klærne lenger. Da står jeg ved et veiskille et år seinere når ammingen ikke helt tok av som en rakett. Til høyre kan jeg gå, veien hvor jeg gir litt beng og lar vekt være vekt og alder være alder. Er du 43 så er det vel ikke så nøye? Voksne er gjerne litt feite og hva betyr vel det? Jo det betyr noe. Det er usunt for hjerte og blodomløp, det er tungt for rygg og bein, det sliter på humøret foran speilet og det gjør meg dorsk og asosial  Jeg går heller til venstre og forsøker å stoppe flommen av fett som ønsker å ta bolig på innsiden av knærne (!), på magen og hoftene og ellers rundt omkring. Jeg er ikke så opptatt av å ta så mye av, men å stoppe tilveksten. Jeg vil holde energien oppe og være klar til å løpe i skauen når våren tar tak - snart :)

Så hva gjør jeg? 

Jeg gir meg selv til påske å få på plass en lavkarbodiett som kan funke over lang tid. Nå er vi i uke 9, det er tirsdag. Påsken er i uke 15. Det er halvannen måned til. Jeg vil i deler av perioden gå over til ketolyse for å leve "asketisk" før lavkarbodietten tar over. Ketolyse er fett og proteiner, lavkarbo er litt mindre fett og litt mer proteiner og inntil 5 gram karbohydrater per 100 gram i matvarene. Inntil 30-40 gram karbohydrater daglig, og et spisevindu på sju av 24 timer. Grønne grønnsaker og grønnsaker som vokser over bakken. Da blir det rent kjøtt, nøtter, frø og grønt + egg og moderate mengder fet ost og meieriprodukter. Jeg liker cottage cheese med en dæsj bringebærlavkarbosyltetøy og funlight. Det er digg!

I dag har det igrunn bare gått i syltetøybekledd cottage cheese og en god dæsj tyrkisk yoghurt. Jeg er jo i oppstart og startet i går. Forrige uke gasset jeg med sjokolade. Enn så lenge går det helt fint med cheesen. Så lenge mannen min lager kaffe og familien er til oppmuntring <3

Bilderesultat for cottage cheese

Travle dager

Desemberuka hvor alt skjedde er nå over. Bildene får prate. Jeg er sliten. På lørdag er det julaften. I morgen flyr Emil nordover. Pinnekjøttet skal på kok. Leiligheten vaskes skikkelig. Jeg skal la kur være kur. Beina skal opp. Jeg skal ha en pause. Så kommer 2017. Året hvor jeg vinner i Lotto og legger alle drømmer inn i virkeligheten og skjærer av en bit for prøvesmaking. Åh, som jeg gleder meg. God onsdagsnatt!

Julehandel - pakk eller dø

- Snart ferdig? tenker dama med gigahandlevogna rett bak min.

Det er jeg som kom først til mølla her og fikk pakke julegaver ved publikumsdisken et sted på Nordbysenteret. Jeg har stått her og pakket sirlig med papir og krøllebånd i straks en time. Dama bak meg har kommet og gått to ganger allerede. Det kan jeg se uten øyne i nakken. Vogna hennes lager en jamrende klage. Knirkende og tungt skingrende ruller den til og fra. Den blander seg med folkesnakket i korridoren. Sterkere og svakere. I mellomtiden har ei til kommet og gått igjen. Hun puster tungt så snart hun får øye på hvor mange meter pakkepapir jeg skal sette til livs.

Jeg er nemlig ikke slik at jeg handler julegaver på salg i juli. En her og en der. Her skal alt i vogna på en dag i desember, gjerne den 23., og jeg gidder ikke å pakke hjemme må du tro. Nei. Alt på en gang!

Det er visst betegnende for min personlighet. En kamerat kunne en gang, for 20 år siden, fortelle meg at det finnes to typer folk. De som vil ha mange små gaver, og de som heller vil ha en stor. Jeg vil ha en stor! Ikke bare i form av gave, men og i form av arbeid og oppgaver. En diger jobb og ferdig med det. Hopp i det, ikke kravle..

Så her står jeg da. En time etter første snorklipping, er jeg ferdig. Jeg har ikke flyttet meg før nå. Behaviorismen krysser evolusjonen. Kampen for tilværelsen på blodig alvor. Pakk eller vent. Vent eller pakk. Pakk eller dø. Jeg velger pakk. Dama sier ikke noe når jeg ærbødig trer til side. Ryggen hennes føles med ett unaturlig bred. Jeg samler gavene og dytter tungt videre.

- Du er ikke snart ferdig, tenker jeg med mitt mest tilfredse julesmil om munnen.

Spisevindu - mer avansert enn det høres ut i lavkarbokuren

Spisevindu?

Er det en luke for bestilling av mat? Nei, det er mer avansert enn som så. Det handler om periodisk faste. Et vindu i døgnet som åpner for mat. Feks mellom 1100 og 1900. Øvrige timer er det null og nix føde. Kun inntak av vått uten fett og søtning i kunstig variant. Det er heavy, det er ikke aldeles vanskelig, og det skal være effektivt. (Hilsen lavkarbokurers venner)

På lavkarbokur, mer LCHF-kur (lav karb høy fett), er det viktig å finne den perfekte balanse for nettopp min kropp. Om jeg ikke gjør det, så funker det rett og slett ikke like effektivt. Jeg leser i fora at mine medsøstre går ned 100 gram i uka, mens andre river av seg atskillig mer i samme kuren. - Hvordan er det mulig?, spør jeg da. Jeg begynner å se konturene av et svar. 

Først litt bakgrunn.

Vi lavkarbofolk tenker at vi skal tenne et fettbål så raskt karbohydratlagerne er tomme i kroppen. Kutter jeg karbohydratene i dag, er jeg antakelig i full fettfyr i morgen. Fettbålet funker slik at fettreservene gjør nytta til karbohydratene. Fett brenner fett, med andre ord. Spis fett og bli tynnere! Genialt, tenker vi da og slafser bacon. Vi hiver innpå fett og proteiner, passer på at karbohydratene holder seg så nært null som mulig. Matvarene i butikken blir nøye innstudert fra undersiden. Magen er full og god, fettdråpen er på brystpartiet av skjorta. Fettavføringa spruter, unnskyld, og kiloene daler. Jippi!  Men så skjer det da; - vekta stagnerer! Bare fem usle kilo gjenstår! Hva i huleste? Midt i sporet med god gli og medvind, så stopper det opp? Grøss :(

Kroppen har med andre ord sagt i fra at nå er det nok! Den vil at toppetasjen skal legge kortene på nytt og forsøke en annen vei i det samme sporet. Jeg har skjønt at jeg må grave fram gammel kunnskap. Ete mindre, røre meg mer, midt i fettbrannen.

Metabolismen er jo slik at den omdanner karbohydrater til energi og lagrer overskuddslageret som fett dersom kroppen ikke forbruker energien. Ei fullvoksen dame, som meg, med noen kilo for mye, spiser omkring 2500 kalorier daglig for å holde fettet i behold, ubevisst selvsagt. Skal vi redusere fettreservene ved kalori-telling, må vi ned i antallet kalorier - gjerne ned i 1000 kalorier daglig, og det er jo type nada, petit, bittelitte. Da blir sånne som meg SULTEN, GRETTEN og ILLE TIL MOTE.

Jeg meldte meg nemlig inn i vektklubben i januar. Det var da jeg skulle ta vekk noen av de svangerskapskiloene jeg hadde pådratt meg. Ammingen gjorde liksom ikke susen. Vel, inne i klubben lærte jeg meg at kroppen er som et kjøleskap. Vi må ta litt mer ut av det enn vi til en hver tid setter inn, dersom beholdningen skal minke. Kredit og debet. Røde og svarte tall. Enkelt og greit. Gomle mindre, røre meg mer!

Jeg ble voldsomt opptatt av hva hvilke matvarer inneholdt av energi, og klarte å legge sammen to og to. Godterier måtte jeg bare kutte ut. Særlig dem med stivelse, karbohydrater og raffinert sukker som hovedingredienser. Likeså hvitt mel-produkter og feite meieriprodukter. Alt halvfabrikkert egentlig. Rent kjøtt og grønne grønnsaker var løsningen. Kjøtt på ei seng av spinat med meg hengende over med gaffel og kniv. 

Hva kan jeg trekke ut av dette i min stagnasjon av vektnedgang i superkuren LCHF?  Jo, jeg kan begynne å telle kalorier igjen + faste i et lite husmorvindu som står i stil med familiens måltidstidspunkter.

Jeg leser diverse sitater fra forskning på fitnessbloggen, som jeg tror holder mål, om at menneskekroppen slettes ikke er bygget slik at den skal mates hver tredje time, type 6 ganger daglig for å oppnå best mulig forbrenning. Metthetsfølelse og regulert blodsukker viser seg å være best hos dem som inntar kaloririke måltid tre ganger daglig. Og jeg følger den flokken, tenker jeg da.

Derfor har jeg besluttet å gå for mitt spisevindu, eller matvindu om du vil. Jeg spiser nå mellom 1100 og 1900 (et område som familien også spiser). Tre måltider bestående av fett og proteiner, men i moderate mengder ettersom jeg teller litt i smug. Fettbålet brenner ennå, kan jeg se på ketostixene. Spørsmålet er; klarer jeg de siste fem kiloene før jul?

Målet var ned 14 fra uke 41 - 51. Jeg er snart der - om bare akterspeilet snart begynner å svive og lage den rette duren, unnskyld :D

God onsdagskveld!

(Tror gubben gleder seg til jul. Ikke pga julegavene, men fordi han igjen kan spise samme mat sammen med kona si. Kuren er usosial, hevder han. Han har antakelig helt rett..)

Sliten

November er november. Jeg er sliten. Så er det sagt. Juleteater på tirsdag med meg i sporty regi for 43 unger. Spes.ped med sine planer og evalueringer. En og annen snurpe med fjøslukt i hverdagen. Eksamen i matte 5.-10. om to uker. Bebisen som ligger her ved min side og bare er søt når hun våkner i 03-tida. Ungdomskolegutten bak veggen der som døgnet i går. Julepynt og kalender med 48 oppfinnsomme oppmerksomheter. Ribbelukt etter dagens test av sprø svor, lukt som ikke lot seg skure vekk. Ketostixen havnet på lys rosa etter kaffebesøk nr to. Akvarievask som ga lykkelig skilpadde og knekt rensepumpe. På toppen av alt; håret føles livløst i hele denne mørke måneden. Hendene er tørre og ansiktshuden føles for trang over øynene. Jeg våkner stadig med et rødt øye. Vondt i hue å. Hva skjer a? VM i fælt? Nei, sove nå. Bedre i morgen😳

Mina er søt da. Takknemlig for familien min, vennene mine og jobben. Jeg er heldig ☺ Her er hun i dyp sameksistens med Bob.

Mattelærer

Som en diger bauta. Kunnskapen er minst like tung. Etter siste runde i Alta var adjunkt med opprykk resultatet. Fordypning media og teater, forming og musikk. Ikke helt godkjent for skolenorge som vil ha kjernefagene i grunnskolen. 5,5år høyere utdanning er ikke nok når jeg velger praktiskestetiske fag - fordi slike fag ikke er "fag" på timeplanen. Innen 9 år er jeg verdiløs i jobben min. Jeg må løfte kompetansen.

Jeg velger matte, men må søke om jeg vil fordype meg videre i dette faget. Det er jammen ikke sikkert. Jeg må nok ta de fagene kommunen min trenger. Det kan jo brått være noe annet som gir bredde og ikke spisskompetanse på den veien jeg nå går.

Får meg til å frykte at jeg får gjerne rusle i vei, men ikke helt frem. Det er en nokså meningsløs greie, egentlig. Æsj!

Remmen, campus i Halden. Høgskolen i Østfold.

Mødre med baller

Det er ikke spøk. Fotballskoene er på føttene, leggskinnene for små og jeg er klar for arti'fotball i Østfoldhallen på torsdag. Jeg, som sluttet etter junior på Kråkerøy IL fordi damene ble for svære og skumle på damelaget, skal atter i ilden. Invitert av en god primus motor til å delta på femmerfotball med laget "Mødre med baller". Jeg skal ikke drøfte undertekstualitet, bare konkludere med at dette er gøy. Med dusker og heiarop. Gleder meg.

God tirsdagskveld

Nå går det nedover, i benklær. Men oppover i lavkarbokur 😝

Det er ikke bærre lækkert å slanke seg. Her kommer et kapittel om noe av hva "lide for skjønnheten" står for.

Det fins et lukka forum her og der hvor vi lavkarbofantomer samles. Der deler vi oppskrifter, bilder før/etter, sorger og bekymringer og oppturer. Jeg hadde en bekymring. Løst liv, som min mor ville kalt det. En av de mer rutinerte i forumet gir meg et råd om å redusere på diverse typer matvarer, deriblant cocosfett. Jeg følger rådet og opplever motsatt virkning. Jeg blir en slags vandrende demning. På godt norsk; Full av dr...

Ja. Ei uke går og forleden dag pakker vi barn og bil og retter nesa mot campingen. Vi vinterstenger. En kopp kaffe hos naboen og noe er i emning, elting, endring. Det bobler og surkler og kaldsvetten setter inn, da sier vesle karbomor til naboflokken sin:

- HAND OVER DASSKORTET!!!

Det gikk som det måtte gå. La de indre visjoner få løpe. Helt ubeskrivelig!

Vel hjemme, etter kjøp av klær innsmurt i fornedrelse, går jeg endelig på badevekta. To kilo ned 😳

God søndag 🙃 takk for at du leser fortsatt.

Drittsnakk

 

 

Er det om å gjøre å pakke det pent inn, eller skal vi si det som det er? 

Direkte overført til et ordentlig møkkaproblem utenfor arbeidsplassen i morges. En kladask med real hundemøkk, og en annen real klatt pakket i delikat, rosa plast fra PetCare. Bilde fikk jeg ta, dette er jo interessant. Mens jeg rusler videre mot kontoret, funderer jeg over disse jeg nettopp har knipsa. To ekle og stinkende bærsjer som burde vært fjernet, hvor den ene er pyntet på med noe som lyser ekstra godt opp i naturen. Den kunne jo eieren av bikkja puttet i lomma, og der varmet hendene. Eller i hatten en kjølig høstmorgen? Uansett, problemet ville vært løst. 

Jeg spør meg selv hvilken av dem jeg helst vil ha på utsiden av arbeidsplassen min. Svaret er den naturlige klatten, og jeg vet hvorfor. Vær og vind vil radere den ut, mens den rosa varianten, riktignok nedbrytbar i følge Petcare sine hjemmesider, vil ligge der gjennom vinteren. Den rosa posen vil holde seg intakt. Den vil beskytte møkka mot nedbør, frost og vind. Den vil verne om sin dyrebare kjerne. Trygt pakket inn bak en vegg av syntetisk materiale som består av polymerer. Lagret med voktere som holder verden ute, og godsakene innenfor veggene.

Plastemballasje. Godt ivaretatt.

I alle fall inntil et barn går på ski over den, aker på den. Kryner (døper) noen med snø fra rundt omkring den. Kaster den i en snøball? Er barna heldige, så tisser de på den slik at den får hvile i fred frem til våren, som et stirrende rosa øye i en gul hvite.

Ingen spiser vel gul snø. På arbeidsplassen min vet vi at vi ikke aker på den, kaster snøball med den og langt ifra kryner noen med den. Vi lar den ligge i fred.

Jeg liker altså den nakne hundeklatten bedre. Den er ukamuflert og ærlig. - Her ligger jeg, tråkk utenom! Jeg er en ekkel hundebærsj som eieren ikke gadd å fjerne! Jeg er brun og ekkel i dag, grå i morgen og ved neste regnskyll er jeg vekk. Tjoho, varsku!

Verre er det med den rosa saken. Den er lunefull og vanskelig å bli kvitt. Slik er det vel med drittsnakk generelt.

Det er bedre å være direkte og tydelig, enn innpakket og tilgjort.  Den siste varianten har skapt nok problemer i verden.

La møkk være møkk!

Alternativt, plukk opp!

God kveld!

 

 

 

LCHF - lavkarbokuren

Grunnleggende, hva er det jeg driver med egentlig?

Forkortelsen står for Low Carb High Fat. Svært grunnleggende er  det å minimalisere karbohydrater i maten og prøve å bytte ut energi til fett i stedet. Proteinet bør forbli omtrent det samme. Som i alle Low Carb dietter, er nøkkelen er å spise lite karbohydrater for å prøve å få blodsukkeret på et stabilt og lavt nivå. Med lavt blodsukker  vil mindre insulin "produseres" og mindre fett lagres i kroppen. Kroppen bruker fett som brennstoff i stedet for karbohydrater, og hvis du er overvektig begynner du å miste kroppsfett. (eatlowcarbhighfat.com)

Jeg har regnet ut at jeg får i meg masse fett daglig og godt i underkant av 30g karbohydrater. Resultatet etter to uker er at buksa er slakkere og magehuden for stor. Mao, dette funker. Jeg hadde 10 kilo å ta av, det vet jeg, og nå tipper jeg at jeg har 6-7 igjen. Jeg går ned i størrelser, og det er hva jeg bryr meg om. Baderomsvekta går jeg IKKE på. Den er en motivasjonsdreper. 

Hva spiser jeg, sa du?

Jeg har en noe spesiell vane på jobb. Et rått egg kakkes i en dl fløte. Shake - shake. Deretter tilsetter jeg 3-4 dl varm kaffe og ei t-skje cocosolje som smelter og gir en fin feit film på toppen i koppen. Smaken er som en kaffelatte uten søtt. Helt ok, ingen eggsmak. Passer meg for "slimtråden" som holder plomma på plass. Den er ikke lekker. 

Oppsiden? Joda, det er en oppside!  - Jeg holder meg "mett" i 2-3 timer på denne noe sære shaken. Ellers går det i kjøtt, fet ost og fløte + grønne grønnsaker. 

Jeg har gjort dette før. Da rant 10-12 kilo av i løpet at 2-3 måneder. Det fine er at jeg er mett underveis. Fett er slik at det metter og jeg klarer ikke å dytte innpå særlig mye før det blir kvalmt. kroppen stritter. De første munnfullene er gode, deretter er det på en måte ikke særlig interessant å spise. Det sier stopp!

Slik er det ikke med karbohydrater og meg. Spagetti feks - jeg kjører på til jeg er alt for mett, eller stekte poteter?  Hadde jeg aldri klart med ostegratinert baconomelett. Ei heller biff med smørklatt og spinat, eller kylling og smørbakt brokkoli. Det nytter ikke. Kroppen vil ikke ha masse.

Jeg tror at karbohydrater er som en utspekulert telefonselger for hjernen vår. De klarer å selge inn "dritt" som vi ikke har bruk for - og får oss til å hamstre med lyst, iver og bøttevis av lysthormoner i form av endorfiner.

Det er dårlig gjort!

Etter mine to uker på denne kuren, er jeg sukkeravvendt. Det betyr null sug, og det er det veldig lett å leve med. Det utfordrende ved det er å finne enkle middager som ikke inneholder sukker og stivelse. Det finner jeg bare i rent kjøtt og grønne grønnsaker + feite meieriprodukter.

 

Så da blire vel slik da..

 

God tirsdagskveld!

 



Bred og god over ryggen på forsommeren :D Jeg skulle gjerne oppnådd de samme resultatene bare ved trening, men det har ikke funket for meg dette året..

Litt nederlag er det :/
 
 

 

Slitne føtter

Dette er en samtale med meg selv over et par trøtte føtter.

OK, ketosen er kanskje her? Jeg spiser fett og proteiner, og holder carbsene på avstand med godt under 30g dagen. Nå er jeg en dag unna to uker. Merker det på mageskinnet. Nå ser jeg hva en graviditet gjør med ei dame på 42. Har rett og slett fått meg mer hud ✌😁. Vurderer å donere den til kano for en hel bataljon. Vel. Ikke at det betyr noe egentlig. Kroppen har huset to fine folk. Det er verdt det!

Jeg forsøker meg på å effektivisere det hele med trening. I dag danceaerobic. Det går jo så det suser til vanlig, etter flere (mer bestemt 2, slutt å skryt på deg) titalls år som instruktør. Men nå? Ho ho... hjernen kortslutter midt i økta. Jeg står der som en annen skunk og lurer på hva som skjer rundt meg. I neste øyeblikk er jeg i full tralt med de mest avanserte movsa som elixia kan hoste opp i Dikeveien for tida.

Tror jeg begynner å bli gammel og tusten.

Er det normalt? Kanskje jeg bør hive kuren på båten og se om det blir bedre.

Nå i seng, kikke på glitch et nanosekund før øynene lukkes uten min deltakelse.

God natt!

Høst er fargespill, selvsagt

Dette er Minas første. Hun har nylig begynt med lydene for ulike ting, og i dag kom "ysss" mens den lille fingeren strakk seg mot trekronene. Og der henger de, selvlysende løv badet i svak vind som får dem til å rasle. Et fikk hun nappet til seg. En smak av høst tente lys i øynene til lillejenta vår.

Når elg samler folk



Kan elg forene folk? Joda. Og her er begrunnelsen.

Emil er en fin fyr. Han er 13 og har for øyeblikket tidenes halsbetennelse, men han er en riktig fin fyr til tross for mørke ringer under øynene og sår hals. I tillegg til å være sønn og storebror og onkel til to og søskenbarn til cirka 35 og alt det andre fine, er han en aldri så liten/stor jeger. I år har han vært på elgjakt med far i Kautokeino. 

Det tikket inn en bildemelding en dag i oktober. Emil var på pappatur, som han er så ofte han bare kan, og på bildet lå mærra. Ei feit og god elgku med kulehull midt mellom øynene. Ved siden av sitter en stolt elgjeger. Med salongrifle i hånda. Jada, det er Emil det. Bildet er tatt med presisjon av en stolt fotograf.

- Mamma, det var barmhjertighetsdrap, kan han fortelle i den påfølgende telefonsamtalen. Med jaktlaget på tur har laget skutt kua, men den "sparket" i mosen da de kom fram. I følge Emil levde kua, og det var hans mandige ansvar å løfte rifla, og plassere et skudd i det lidende dyret. Det er jo slik at kyr i denne størrelsesorden, kan finne på å sparke i mosen grunnet en og annen post mortem spasme. I alle fall - dau var den etter det velplasserte skuddet.

Emil kommer hjem etter nok et par dager i oktober. Han står med lange armer utenfor ankomsthallen. I bag og sekk ligger noe riktig tungt. Han kan fortelle hva 25 kilo veier på ryggen til en gutt på 13. Han kan også fortelle hvor fantastisk det var å være med pappa på jakt denne høsten. De to, vidda, jaktlaget. Det fine været. Naturen.

- Mamma, vet du. Jeg frøs, men jeg sa ikke noe til pappa. 

- Frøs du? Uten å si i fra? Var det noe lurt da?, repliserer jeg.

- Jeg sa ingenting fordi han hadde det så fint og kosa seg så. Jeg ville ikke ødelegge. 

Emil er en fin fyr. Elgen var midt i mellom han og pappa. Det var kaldt. Han hadde scooterklærne på og frøs likevel,men så utrolig varmt det må ha vært. Han er glad i pappaen sin.

 

Elgen er ikke ferdig med å samle folk. I dag ligger en del av brystpartiet til mærra i ovnen vår her i Fredrikstad. Emil var tydelig på at denne elgen skal familien i Fredrikstad få smake på. Mormor og morfar har bursdag disse siste dagene i oktober. Mormor denne lørdagen og morfar kommende onsdag. Derfor inviterer han til lag. Elg-lag. På invitasjonen står onkel Bjørn Georg, tante Mirjam, Emma, Terese, Joakim og Kornelia. Onkel Svein Erik, tante Katrine, Joel, Mika og Elisabeth. Oss tilhørende her hjemme og skilpadda Bob, og sist, men først og fremst, mormor Turid og morfar Erik. Gjeterhunden til momo og mofa, Sivo, er med i tankene.

Så spørs det. Vil elgen forene oss videre etter dagens etegilde? Som den gang jeg forente et helt 70-årslag over toalettet den påfølgende natten. Pastoren leverte i begge retninger og frua fra skogen gikk først i servanten, deretter i dørken i ren utmattelse og liknet en panda dagen etter, stakkars. 35 mennesker i skjønn forening. Alt grunnet ei stakkars forderva reintunge i en større rett. 

Vel, vi tror ikke det, for det er en helt annen historie..

God lørdag! 

 

 

 

MEAL rimer ikke på POWER

Sakte, men sikkert, slippes endorfiner fri i treningssalen.. Lavkarbokuren i form av rå egg-shake og rent kjøtt, burde gi beina boost, men det gjør den ikke. Jeg skulle gjerne skryte og ta treningsselfies med blomstrende roser i kjaker og glitrende øyne, men her sitter jeg. Blytung. Jeg burde ikke si det, men i en slik kur skal man dippe litt i starten, deretter starter ketosen og underverker skjer i form av energisk overskudd og fortryllende nattesøvn. Ketosen merker man i form av metallisk sniff under armen og ... kremt... på wc. Nå har det gått ni dager, beina er tunge og jeg sniffer på dasspapir uten antydning til slektskap i periodesystemet. Skjer'a er det lov å spørre.

Tror jeg må være mer tålmodig. Tror kanskje jeg er baby-mamma og 🤔

mine gutter

video:mvi0414


Dysleksi i hus

Etter tre møter med PPT i jevn tralt siden 2.klasse, kom det i høst for en dag at mini har en real dose dysleksi. Sjokket var stort for gutten som ikke vil skille seg ut fra mengden. 13 år og annerledes? Det harmonerer ikke i første etappe. Det har nå gått uker, og dysleksien har sunket inn.

I så mange år har han vært avhengig av å huske hva som leses høyt for han på skolen, i håp om å huske leksa. Lesehastigheten har ligget i kritisk sone hele veien. Faktaspørsmålene er et mareritt. Matematikken skrekkelig der det står noe skrevet i tillegg. En skoletaper så tidlig dagens lys.

Som foreldre stolte vi på PPT. De svarene som ble gitt var, gi han mer lesetrening og mer skrivetrening. Gi han mer av det han ikke kan. Meld han opp igjen om bedring uteblir!

Skolegangen 1-3 er i Alta, vi flytter hjem i håp om bedre tider.

Vi melder opp igjen. Som sagt, så gjort. Etter fjerde/femte klasse, samme beskjed. Gi mer av det han ikke kan. Han faller sammen igjen og blir urolig. Emil vegrer, men han er sosial. Han mestrer turn og triks. Han er noen og han måler seg etter dette, heldigvis. I tillegg har han familie som måler han etter andre kriterier. I nord er han sønn av pappa og arving av reinflokk, uansett.

Etter sjuendeklasse får han på ny tatt Logos. Resultatet: Tydelig dysleksi! Nedslående for han, forklarende og frustrerende for mammaen. Hvorfor ser ikke fagfolkene dette tidligere? Hvordan kunne livet vært?

I altaskolen var han et problem i andre- og tredjeklasse. Fokuset var konsentrasjonen hans og det at han tegnet i bøkene sine. Han var et uromoment og fikk sitte med et skap mellom seg og klassen. Han fikk en stol uten rygg for å bøte på at han ikke klarte å sitte stille. Det kunne handle om smerter i rygg. En annen medarbeider på huset testet ham for KisKid og mente dette var nok årsaken til skolevegringen.

Som mor var jeg frustrert, som journalist var jeg forbannet, som lærer var jeg rådvill. Emil sto mang en morgen på trappen og gråt. Han ville ikke, og jeg tvang ham! Han dro heller til rektors kontor enn inn i timene. Han gråt, jeg kom og hentet han. Hjemme dunket han hodet i veggen. Han ville ikke på skolen. Aldri mer. Dette skjedde jevnt gjennom to hele år i Alta. Alta; universitets/høgskolesenteret i Finnmark.

Skole-Norge er ikke bedre enn dette, og PPT er ikke bedre de heller. Emil er heller ikke alene i dette landet. Barna våre er prisgitt et system som fungerer. Det finnes mange "gråsonebarn" som bare ikke får det til...Disse må anerkjennes fremfor å skjennes på. Vi lærere, og fagfolk, skal gjøre jobben vår. Det opplever jeg "takk Gud" at skjer nå. Emil får hjelpemidler.

PPT her i byen er fortsatt PPT. Vi har vært innom dem før. Tester er tatt og avlest på samme kontor. Forskjellen fra sist er fagpersonen som har sett på Emil og Emils alder. Skal dette virkelig ha noe å si?

 

Takk og pris for at ballen ruller. Han får lydbøker, muntlige prøver og data som hjelp. Et hjelpemiddel vil jeg særlig trekke fram. Det er Tekstpilot! Se for deg et program du kan aktivere over Word. Programmet leser for deg. Det gir deg ordalternativer. Best av alt, med en app (Office lens) kan du med smarttelefonen ta bilde av tekst i bøker, nett eller hvor som helst. Last opp i tekstpilot og det blir et Word-dokument du kan skrive i. Så leses det for deg om du vil✌

 

For barn som Emil er dette en ny start. Han kan føle mestring i skolearbeid. Skole som hele vårt samfunn er tuftet på. Nå har han mulighet til å få seg et liv etter en god skoletid. Og en ting er helt supert; dysleksiungene våre er utrolig godt trent på å memorere. Hukommelsen til lille er det ingenting å utsette på.

Som da han fortalte i dag; Mamma, se på det blyantgrepet. Noen holder slik og andre sånn. Jeg kan huske hvordan jeg og Ole Christer fikk gå rundt i klassen med blyantgrepet og vise de andre barna i 1. klasse, i samiskklassen. Han hadde på seg Darth Vader drakt. Jeg husker jeg var dritstolt! Vi var de eneste to som fikk det til og fikk gå til alle i klassen og vise det frem. Det er et godt minne.

- Ja, og et tankekors.

(Han har gitt meg tillatelse til å blogge om dette, da han fortsatt er sur på skolesystemet i Alta)

 

 

Striptease med Rolf Jacobsen

Herr Henriksen trekker oss ut av komfortsona i sofaen og inn i epiens verden i kveld. Perkusjonisten min spiller jazz og -visesatt lyrikk på Litteraturhuset i Fredrikstad. Pappamannen blir spillemannen. Mamma er med. Hun trives best i et huslig tabernakel. Dette var en annen kopp te. Da Salamos Høysang ble tonesatt, likte hun det. Og, hun likte det svært godt! Amen til det 😄

Så ruller ballen videre, for ikke å antyde..ball'ene! Rolf Jacobsens Striptease har felles, men en noe annen klangbunn. Mamma syntes det var pene harmonier i musikken og i vokalene. Så snakket vi ikke mer om det. Jeg kosa meg 👍 av flere grunner!

Det første ordet var samisk

Det er vel alltid knyttet stor spenning til hvilket ord som kommer først hos lillingene. Her er Minas første ord fra kontekst "samtale". Hun sier "baikit"! Det er presis hva hun holder på med også. Samisk for....

video:video

Flaut bleieproblem

Dette innlegget har ingen bilder, det er for tacky. Vi bor slik til at vi deler søppelanlegg med nokså mange leiligheter. I disse leilighetene er det for det meste godt voksne folk som bor, men det er en og annen barnevogn i området. Vi har definitivt barnevogn. Babyen vår har alle sett. Vi triller en god det frem og tilbake her.Problemet nå er at vi har en ukultur gående rundt søppelanlegget. Baby-Mina er nå i ilden! En nokså bedriten ild også..

Om søpla er full, så hiver vi likevel. Det er ikke så nøye om kråka river den ut fordi lokket ikke lar seg stenge, eller at vinden tar tak. Dette er ukulturen.De hiver og sviner til gården utenfor her. Vi irriterer oss over dette, og forsøker å være gode eksempler ved å rydde opp i søppel som har falt på utsiden. Vi har lagt en svær stein på papirsøpla for å hinte om at den er full. Bleier og annet sensitivt søppel fra egen adresse, passer vi på å legge i en dunk som er langt i fra full. Om bare alle hadde gjort det! Men nei, og nå er det pinlig.

Problemet i kveld er at det ligger strødd bleier rundt dunken utenfor leilighetene her. Et trent øye ser at bleiene tilhører en nokså liten baby. Nærmeste inngang til søpla er vår. Hvem tror vi bleiene tilhører? Mina, selvsagt. Men, det er ikke hennes bleier. Det vet vi, men bare vi vet det - er jeg redd.

Dette er kjipærn! Vi er Svina, med stor S i dette nabolaget. ØSJ! Hva gjør vi nå? Vi kan jo plukke dem opp, noe vi har gjort. Likevel er det sikkert mange som har sett dem og som tenker sitt. De tenker at der bor de svina som hiver søppel i dunker som er fulle!  Slik er det å bo tett på andre :/ Åh, jeg er frustrert. What to do?

#familie #morgen #hjemme👨

Halv sju slår telefonen over fra mørke til rytmer. Alle sover, bare ikke jeg. Minas feber har holdt seg varm gjennom natten. Pappa har vel knapt sovet han heller. Storebror klarer så vidt å stå opp. Dusjen har et formidabelt dårlig trykk, sluket under er delvis tett. Jeg demonterte i går og trakk frem tidenes hårball med - jeg håper - såperester i. Alt er som det skal en mandags morgen i denne familien. Straks begynner dagen. Guttene går hver til sitt, jentene blir hjemme i påvente av riktigere termometer. Både innenfor og der ute.

God mandag!

 

 

d

 

Mine fininger

Jeg kommer til å ha barn rundt meg resten av livet, tenker jeg med optimisme. Emil var et ørebarn med kolikk i begynnerfasen. Det skulle bare bli et barn, tenkte jeg. Så kom lille rolige Mina. To fininger. Jeg er takknemlig. Litt rusten i hofta og blå under øynene, men takknemlig.

Tannfrembrudd

Det er en helt vanlig dag i oktober. Jeg sitter i den grå sofaen etter å ha vært innom jobben, igjen, for å tilrettelegge for en vikar. Jeg har en interessant jobb i Fredrikstad et sted. Så interessant jobb at det ikke er bare-bare å overta oppleggene mine uten å forme leppene i krummende bølgebevegelser. Dette er spesialpedagogikk i full flora - med oppløftende konsekvenser for dem som utsettes for den. Noen har tråkket opp stien for meg i en vinnende oppskrift, men i dag måtte jeg altså berede grunnen for et annet menneske. Mina har nemlig tannfrembrudd. 

Kaldt ute, søndag, midt på dagen. Mina 13 måneder og har feber. Ligger på fellen foran giga-skjermen som gubben hadde med seg inn i ekteskapet. 39,1 febergrad nå. 40 i natt. Natta var hektisk med søvn i ti-minuttersetapper. Lille Mina har det vondt. Ikke ei tann før nå. Gommene hardere enn for en liten tertitt på 6 måneder? Kjakene røde, blikket blast, bror omsorgsfull, mor litt bekymret, far på spilling. Han er musiker. Han er først og fremst pappa, og har sterk tro på likestilling ettersom hjulskift er noe herk - mener han. Han er utrolig omsorgsfull for lille Mina. Hun sa "pappa" først. Deretter "baikit", "bæsje" på samisk. Gudmødrene fra Kautokeino var SÅ stolte. Hun sa ikke disse to ordene i sammenheng, skal vite.

I dag teller jeg fjerde dagen på ketolysekuren min. Bare fett og lite carbs. MEAL heter dette. M-meat, E-egg, A-add fat, L - lettuce. Det går fint, faktisk. Jeg krabbet nemlig 18 kilo opp i fjor da jeg gikk gravid. Nå har jeg 10 kilo igjen på klesskapvekta mi. De skal vekk før jul. Det er litt komisk. Kiloene ligger liksom som en haug med fett midt på magen. Rumpa og, men den ser jeg ikke så ofte. Jeg sitter derimot en god del på den. Det må det bli en slutt på.

Seinere i dag er det tid for barnebursdag i familien, igjen. Vi har +/- 9 av dem hvert år, og en rekke voksenbursdager. I familien vår liker vi å samles. Det er alltid en grunn for å spise kake, og til å slippe gubben min fri i sanseløst overdreven humor som får bukser til å skjelve og lepper til å bevre. Jeg skal sitte beskjedent i bakgrunnen og holde meg til usukra krem og jordbær, kaffe med cocosfett og fløte, og en dråpe fett på haka.

God søndag <3

 

 

 

 

 

 

Les mer i arkivet » Januar 2018 » August 2017 » Mars 2017